-Teknologisk utvikling og etikk-
Korleis skal det gå med privatlivet viss mesteparten av trafikkdataen skal lagrast? Går det an å bryte seg inn eller misbruke det ein finn? Kva fordelar har vi ved denne lagringa viss ein ser på samfunnet og livet til ungdommen?
Moralen til samtlige som brukar internett har forandra seg dei siste åra. Då datamaskina blei allemannseie førte det til at ein måtte finne nye normer og reglar på internettet. Tankar som: kva informasjon kan ein legge ut, kva bileter er passande og korleis oppretthalde ein sikkerheita på maskina dukka opp. Sidan internett er open for alle er dette noko einkvar bør tenkje over. Når informasjon er tilgjengeleg for deg, er det mest sannsynleg open for andre. Utifrå det ein kan finne på nett virkar det som om det er lettare å gje slepp på personlege opplysningar no enn det var før. Folk er altså ikkje så opptatt av å halde identiteten sin like hemmeleg.
Men det er få som faktisk blir utsett for angrep og misbruk. Dei som får tak i denne type informasjon har som oftast gjort noko for å få tak i den. Kva skal ein gjere viss Datalagringsdirektivet får innført lovar om lagring av trafikkdata for e-post, ulike typer telefoni, internettilgang, identiteter og lokaliseringsdata for mobil kommunikasjon?
Poenget bak er å lagre informasjon for å bekjempe kriminalitet og terrorisme, men er det å gå litt for langt? Det finst sjølvsagt strenge reglar for dei som arbeider med dette, men er det sikkert nok? Fleire meiner det er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og seier det ikkje er nok at det er hensiktsmessig, rimeleg og ønskeleg. Men sidan det må lagrast på ein eller annan måte, kvifor ikkje under eit statleg organ?
Kva har dette å seie for moralen til unge? Nesten alle har eigen mobil, data og kamera, så kva skjer viss nokon kjem over ei morosam hending? Dei fleste ville ha tatt det opp på film og lagt det ut på nett. Kor mange er klar over at dette er ulovleg utan samtykke?
Det er vanleg å laste opp bileter på nettsamfunn som Facebook og Nettby, men unge tenker sjeldan over at det er ulovleg. Det har blitt så vanleg at det er unormalt å ikkje ha bilete, namn og alder offentleg på nettet. Og det er noko som kan føre til ein ny type mobbing. Ta til dømes Deiligst.no, ei side der ein lastar opp bilete av seg sjølv og får karakter på utsjånad. Får unge eit bra moralsk bilete av seg sjølv og kvarandre på denne måten? Er dette noko for kven som helst og korleis ville du ha reagert viss du fant eit bilete av deg sjølv der?
Digitale hjelpemiddel opnar for lagring av personleg informasjon, og alle bør ta eit standpunkt på kva ein sjølv synst er greitt å dele med andre. Moralen til enkelte har forandra seg og nye reglar må setjes. Og når det er unge menneskjer med i biletet er det viktig å starte tidleg med dette arbeidet. Alle bør ha tenkt over dei etiske dilemma som kan oppstå når ein bruker internett, for kven veit kva som blir lagra? Det er dermed viktig at Datalagringsdirektivet diskuterer lovforslaget sitt ordentleg før dei gjer noko med det. Ein veit aldri om informasjon kan bli stjelt eller misbrukt. Skulen og arbeidsplassane bør også ha klare reglar for kva som er lov og ikkje lov. Oppveksten bør bestå av sunn internettbruk og foreldre bør sjekke opp i kva borna gjer på nett. For det er ikkje sikkert at bileta som blei lasta opp i tenåra er like flott å sjå på når ein er arbeidssøkjar nokre år seinare.
fredag 23. april 2010
onsdag 21. april 2010
Ikt gjør skulekvardagen lettare
-Informasjonssamfunnet - konsekvensar av IKT i utdanning og skule -
Med dagens teknologiske hjelpemiddel går skulekvardagen fortare, og ein kan tilretteleggje undervisninga på ein betre måte. Men får ein det beste resultatet ved å leggje mykje vekt på ikt-bruk? Kan det hende at enkelte lærarar ikkje klarer å følgje med i utviklinga, og kan det hende at det faglege fokuset i skulen blir svekka?
Korleis er eigentleg skuledagen for ein vanleg ungdom? Eg har eit døme fra ein dag eg var i praksis for ikkje så lenge sidan. På timeplanen stod det samfunnsfag, og temaet var Napoleon Bonaparte. Vi studentar hadde laga ein Powerpoint med bileter og stikkord. Medan dette stod på i bakgrunnen, fortalte vi meir utfyllande rundt stikkorda. Elevane satt stor pris på ein slik undervisning. Dei kunne studere biletet samstundes som dei lærte noko.
Fleire har kome fram til at ein lære betre av lyd og bileter enn tekst aleine. Med andre ord er bruk av multimedia i skulen ein positiv ting. Og eit døme på dette kan vere å bruke Powerpoint i undervisninga. Men vi har også digital tavle eller Smartboard. Ved å bruke desse verktøya kan elevane delta meir i undervisninga. Dei kan kome opp på tavla og teikne og skrive, og alt lagres på ei datamaskin. Berre sjå kor lett det er å bruke Smartboard i denne videoen:
I dei fleste vidaregåande skulane er det vanleg at nesten alle elevar har kvar sin data. Denne datamaskina kan dei bruke i undervisninga, og dei kan bruke den til å gjere lekser. Men kor lurt er det eigentleg å gje ein 16 år gamal tenåring ei datamaskin som er lov å bruke i undervisninga? Har dei viljestyrke og sjølvinnsikt nok til å vurdere når det er passande å sjekke diverse nettsider når ein har matematikkundervisning?
Før i tida blei fag nedlagt viss det ikkje fantes ein lærar som kunne undervise i det. Med dagens teknologi treng ikkje dette skje! Det er fleire skuler der ute som har tatt i bruk fjernundervisning/nettundervisning. No kan klassen samles og sjå læraren direkte via nettet. Med webcam og framsynar kan ein lære uansett kva skulen ein går på. Youtube har også lansert ei side der ein kan finne tusenvis av gratis forelesningar på nett.
Personleg synst eg at det er kjempe flott med alle verktøya ein kan bruke i undervisninga. Det krever ein del ekstra forarbeid, men eg trur elevane får meir ut av det. Og dei vil også setje pris på ein lærar som held seg oppdatert innan teknologiutviklinga. Men som med alt anna, er det viktig med måtehald. Det skadar ikkje å innimellom ha ein vanleg einvegs forelesning utan bileter og datamaskiner. Ein annan ting som er viktig er å lære elevane å bruke desse verktøya riktig. Det er ikkje berre å seie at dei skal finne ein tekst på nett, dei skal skrive eit brev i word, og at dei skal redigere eit bilete. Læraren må forberede seg, evt dra på kurs og lære opp elevane korleis dei skal handtere skulekvardagen. Viktige tema er god kjeldebruk, vite kva som er godtatt å kopiere fra nett, og vite kva som er lovleg å laste opp/ned på datamaskina.
Til slutt vil eg nemne eit viktig punkt til, avhengighet. Det er eit problem som kan ødeleggje skulegongen eller framtidleg arbeidsliv. Det er viktig å skape eit skilje mellom skuletid og fritid på datamaskina. Det er sjeldan noko regler for kva ein har lov til heime, men det bør innføres tydelege reglar på skulen.
Det har skjedd ei stor utvikling i skulekvardagen dei siste 20 åra. Mange nye digitale hjelpemiddlar har kome til, og lærarar har tatt i bruk desse for å betre undervisninga. Born veks opp med desse media, og det er dermed lett å skape interesse. Ein bør også hugse på å skilje skulearbeid frå fritida når datamaskiner blir brukt. Når dei er så vand med det på fritida treng ein klare reglar for bruk på skulen. Men med opplæring av lærarar og riktig bruk har eg trua på at undervisninga og skulekvardagen vil få betre flyt ved hjelp av ikt. Det finst mange moglegheiter der ute som er klar til bruk, og med nok kunnskap ligg alt til rette for fengjande og meiningsfull undervisning.
Med dagens teknologiske hjelpemiddel går skulekvardagen fortare, og ein kan tilretteleggje undervisninga på ein betre måte. Men får ein det beste resultatet ved å leggje mykje vekt på ikt-bruk? Kan det hende at enkelte lærarar ikkje klarer å følgje med i utviklinga, og kan det hende at det faglege fokuset i skulen blir svekka?
Korleis er eigentleg skuledagen for ein vanleg ungdom? Eg har eit døme fra ein dag eg var i praksis for ikkje så lenge sidan. På timeplanen stod det samfunnsfag, og temaet var Napoleon Bonaparte. Vi studentar hadde laga ein Powerpoint med bileter og stikkord. Medan dette stod på i bakgrunnen, fortalte vi meir utfyllande rundt stikkorda. Elevane satt stor pris på ein slik undervisning. Dei kunne studere biletet samstundes som dei lærte noko.
Fleire har kome fram til at ein lære betre av lyd og bileter enn tekst aleine. Med andre ord er bruk av multimedia i skulen ein positiv ting. Og eit døme på dette kan vere å bruke Powerpoint i undervisninga. Men vi har også digital tavle eller Smartboard. Ved å bruke desse verktøya kan elevane delta meir i undervisninga. Dei kan kome opp på tavla og teikne og skrive, og alt lagres på ei datamaskin. Berre sjå kor lett det er å bruke Smartboard i denne videoen:
I dei fleste vidaregåande skulane er det vanleg at nesten alle elevar har kvar sin data. Denne datamaskina kan dei bruke i undervisninga, og dei kan bruke den til å gjere lekser. Men kor lurt er det eigentleg å gje ein 16 år gamal tenåring ei datamaskin som er lov å bruke i undervisninga? Har dei viljestyrke og sjølvinnsikt nok til å vurdere når det er passande å sjekke diverse nettsider når ein har matematikkundervisning?
Før i tida blei fag nedlagt viss det ikkje fantes ein lærar som kunne undervise i det. Med dagens teknologi treng ikkje dette skje! Det er fleire skuler der ute som har tatt i bruk fjernundervisning/nettundervisning. No kan klassen samles og sjå læraren direkte via nettet. Med webcam og framsynar kan ein lære uansett kva skulen ein går på. Youtube har også lansert ei side der ein kan finne tusenvis av gratis forelesningar på nett.
Personleg synst eg at det er kjempe flott med alle verktøya ein kan bruke i undervisninga. Det krever ein del ekstra forarbeid, men eg trur elevane får meir ut av det. Og dei vil også setje pris på ein lærar som held seg oppdatert innan teknologiutviklinga. Men som med alt anna, er det viktig med måtehald. Det skadar ikkje å innimellom ha ein vanleg einvegs forelesning utan bileter og datamaskiner. Ein annan ting som er viktig er å lære elevane å bruke desse verktøya riktig. Det er ikkje berre å seie at dei skal finne ein tekst på nett, dei skal skrive eit brev i word, og at dei skal redigere eit bilete. Læraren må forberede seg, evt dra på kurs og lære opp elevane korleis dei skal handtere skulekvardagen. Viktige tema er god kjeldebruk, vite kva som er godtatt å kopiere fra nett, og vite kva som er lovleg å laste opp/ned på datamaskina.
Til slutt vil eg nemne eit viktig punkt til, avhengighet. Det er eit problem som kan ødeleggje skulegongen eller framtidleg arbeidsliv. Det er viktig å skape eit skilje mellom skuletid og fritid på datamaskina. Det er sjeldan noko regler for kva ein har lov til heime, men det bør innføres tydelege reglar på skulen.
Det har skjedd ei stor utvikling i skulekvardagen dei siste 20 åra. Mange nye digitale hjelpemiddlar har kome til, og lærarar har tatt i bruk desse for å betre undervisninga. Born veks opp med desse media, og det er dermed lett å skape interesse. Ein bør også hugse på å skilje skulearbeid frå fritida når datamaskiner blir brukt. Når dei er så vand med det på fritida treng ein klare reglar for bruk på skulen. Men med opplæring av lærarar og riktig bruk har eg trua på at undervisninga og skulekvardagen vil få betre flyt ved hjelp av ikt. Det finst mange moglegheiter der ute som er klar til bruk, og med nok kunnskap ligg alt til rette for fengjande og meiningsfull undervisning.
fredag 5. mars 2010
Utviklinga i samfunnet påverke ungdommen for mykje.
-Informasjonssamfunnet - kulturelle dimensjonar -
Korleis har samfunnet utvikla seg dei siste 20 åra? Har samfunnet blitt påverka av ikt-utviklinga, og i kor stor grad? Kan ein finne konkrete ting som har forandra ungdommen dei siste 20 åra? Fleire faktorar speler inn, så eg har valt å fokusere på eit par av dei. Ta til dømes ein gjennomsnittleg tenåring. Han har tilgang til mobiltelefon, datamaskin, fjernsyn og auditive media (ipod/mp3). Er desse digitale media med på å påverke kvardagen?
Kvardagen til ein ungdom har nok forandra seg mykje på kort tid. Det er berre å sjå rundt seg i butikkar, i byar, sjå på kva som blir sendt på fjernsyn og kva som står på internett. Vi har forskjellege media rundt oss heile tida. Dei media som har vore lengst er trykt media som avis og bøker, og analoge media som fjernsyn og radio. Men no har vi altså fått mange auditive og visuelle media. Og det er desse som har hatt størst påverknad på ungdomen. Berre 20 år tilbake var mykje av dette uvanleg eller utilgjengeleg. Mykje har skjedd på kort tid, og har alle klart å følgje med? Sjølv om det kjem mykje nytt må brukarane følgje med og ta i bruk desse midlane. Dei som er flinkast til å bruke internett er den yngste generasjonen. Og dei har mange fordelar med dette. Ein kan lære mykje meir ved å bruke forskjellege sansar samstundes. Altså, ein får med seg meir når noko er både auditivt og visuelt.
Mange born bruker kvelden foran datamaksina eller fjernsynet. Kva påverknad har dette på dei? Er det sunt å tilbringe så mykje tid framfor ein skjerm i den alderen? I følge Trygg brukundersøkelsen fra 2008 bruker tre av fire born og unge internett dagleg. Guter pleier å bli avhengig av ulike spel, og jentene blir avhengig av nettsamfunn som til dømes Facebook. Desse mediane er tilgjengelege og påverker ungdommen i stor grad. Ein kan lese om fleire døme på nett der folk ikkje har fått jobb pga bileter som ligg på nett, eller andre som har fått sparken fordi dei var pålogga på Facebook i arbeidstida.
Påverker utviklinga søvnen deira? Utifrå rapportar får tenåringar to timer for lite søvn kvar natt. Skulda blir lagt på brus, internett og fjernsyn. Korleis skal det gå med samfunnet viss unge ikkje får nok søvn fordi dei ikkje klarar å minske bruken av digitale media? Vil dei fungere i arbeidslivet? Det er då ein kan spørje seg sjølv om ikt-utviklinga har påverka samfunnet for mykje.
Kva med haldninger, verdiar og normer? Personleg trur eg det er lettare å feile på dette området i dagens samfunn. Det er få som har kontroll på kva ein laster opp/ned på nettet. Eg trur også folk har lettare for å bli meir likegyldig til enkelte saker, for det er så mykje informasjon der ute. Ein ting eg synst er veldig negativt i dagens informasjonssamfunn er kjendisomtalane. Alt skal skrives, kommenteres og dokumenteres. Korleis påverkar dette ungdommen? Når krasse journalistar kommenterar kropp og utsjånad til kjendisar er det lett å bli påverka, og unge er veldig sårbare på dette området. Men er alt ekte? Berre sjå her kor lett det kan gjerast i Photoshop:
Som ein kan lese over er det mykje som påverke ungdommen. Utviklinga har gått ganske fort, og det er lett å miste oversikta over kva som bør vere lov og ikkje lov. Foreldre og lærarar burde ta kontroll over dette, og la utviklinga påverke livet til ungdommen mindre. Dei skal sjølvsagt få tilgang til dei digitale media som finst, men med måte. Her har dei vaksne ei oppgåve framfor seg der dei må vurdere kva deira born skal sjå eller drive med framfor ein skjerm. Det er dermed godt å vite at Telenor har kome med eit produkt som gir foreldra litt av kontrollen tilbake. Og det er eit steg i riktig retning.
Korleis har samfunnet utvikla seg dei siste 20 åra? Har samfunnet blitt påverka av ikt-utviklinga, og i kor stor grad? Kan ein finne konkrete ting som har forandra ungdommen dei siste 20 åra? Fleire faktorar speler inn, så eg har valt å fokusere på eit par av dei. Ta til dømes ein gjennomsnittleg tenåring. Han har tilgang til mobiltelefon, datamaskin, fjernsyn og auditive media (ipod/mp3). Er desse digitale media med på å påverke kvardagen?
Kvardagen til ein ungdom har nok forandra seg mykje på kort tid. Det er berre å sjå rundt seg i butikkar, i byar, sjå på kva som blir sendt på fjernsyn og kva som står på internett. Vi har forskjellege media rundt oss heile tida. Dei media som har vore lengst er trykt media som avis og bøker, og analoge media som fjernsyn og radio. Men no har vi altså fått mange auditive og visuelle media. Og det er desse som har hatt størst påverknad på ungdomen. Berre 20 år tilbake var mykje av dette uvanleg eller utilgjengeleg. Mykje har skjedd på kort tid, og har alle klart å følgje med? Sjølv om det kjem mykje nytt må brukarane følgje med og ta i bruk desse midlane. Dei som er flinkast til å bruke internett er den yngste generasjonen. Og dei har mange fordelar med dette. Ein kan lære mykje meir ved å bruke forskjellege sansar samstundes. Altså, ein får med seg meir når noko er både auditivt og visuelt.
Mange born bruker kvelden foran datamaksina eller fjernsynet. Kva påverknad har dette på dei? Er det sunt å tilbringe så mykje tid framfor ein skjerm i den alderen? I følge Trygg brukundersøkelsen fra 2008 bruker tre av fire born og unge internett dagleg. Guter pleier å bli avhengig av ulike spel, og jentene blir avhengig av nettsamfunn som til dømes Facebook. Desse mediane er tilgjengelege og påverker ungdommen i stor grad. Ein kan lese om fleire døme på nett der folk ikkje har fått jobb pga bileter som ligg på nett, eller andre som har fått sparken fordi dei var pålogga på Facebook i arbeidstida.
Påverker utviklinga søvnen deira? Utifrå rapportar får tenåringar to timer for lite søvn kvar natt. Skulda blir lagt på brus, internett og fjernsyn. Korleis skal det gå med samfunnet viss unge ikkje får nok søvn fordi dei ikkje klarar å minske bruken av digitale media? Vil dei fungere i arbeidslivet? Det er då ein kan spørje seg sjølv om ikt-utviklinga har påverka samfunnet for mykje.
Kva med haldninger, verdiar og normer? Personleg trur eg det er lettare å feile på dette området i dagens samfunn. Det er få som har kontroll på kva ein laster opp/ned på nettet. Eg trur også folk har lettare for å bli meir likegyldig til enkelte saker, for det er så mykje informasjon der ute. Ein ting eg synst er veldig negativt i dagens informasjonssamfunn er kjendisomtalane. Alt skal skrives, kommenteres og dokumenteres. Korleis påverkar dette ungdommen? Når krasse journalistar kommenterar kropp og utsjånad til kjendisar er det lett å bli påverka, og unge er veldig sårbare på dette området. Men er alt ekte? Berre sjå her kor lett det kan gjerast i Photoshop:
Som ein kan lese over er det mykje som påverke ungdommen. Utviklinga har gått ganske fort, og det er lett å miste oversikta over kva som bør vere lov og ikkje lov. Foreldre og lærarar burde ta kontroll over dette, og la utviklinga påverke livet til ungdommen mindre. Dei skal sjølvsagt få tilgang til dei digitale media som finst, men med måte. Her har dei vaksne ei oppgåve framfor seg der dei må vurdere kva deira born skal sjå eller drive med framfor ein skjerm. Det er dermed godt å vite at Telenor har kome med eit produkt som gir foreldra litt av kontrollen tilbake. Og det er eit steg i riktig retning.
tirsdag 16. februar 2010
We are living in the information society
-The concept and related notions-
What is actually an information society? If it is a society with a lot of information, what kind of information can you find, and where does this information come from? I interpret the concept as a society where information is easy to get. We can understand this if we look at some related notions.
First, what kind of information can we find? Almost anything! The thing that holds us back is human curiousity. How do we find this information? We can search on the internet or call someone with mobilephones. It has never been this easy to know this much. But can we remember everything we learn? With all this information, we need something to help us remember. And there are a lot of things to choose from: computers, mobilephones, iphone, macbook and ipad. All these devices are designed and produced to make our weekdays easier.
Think about how much money that are in turnover? With an even stream of new models, new updates and new devices, the digit must be high. The firms produce, and we pay for the new models. After thinking about this, I have one thought. What happens to old models? Shall we accept this development or shall we think about the environment? Envirofone is one example of a firm who wants to save the planet.
Where do the agelimit of these technological devices go? Is it ok to let an 8 years old child use a mobilephone? 88% of all ten-years old in Norway got their own mobilephone. The number one reason for letting their children have a mobilephone is because they can contact them with it. You can say they need to have information about where your child is, and what it's doing.
Many occupations are affected by the information society. If some of the occupations use new technology, others have to follow. Because when someone developes a new device, the old ones are often useless. One example of this was when a magazine started to use computers to write articles. And journalists started to use better cameras. Other firms who produced printers and related devices had to keep up with the technological development. And that is one of the attributes with the information society. Everything happens so fast. Even the politicians can't keep up.
Science and research are some of the things that has had a big development. Everything from diseases, the human body, the universe and nature has been researched. CERN started it's particle accelator in 2008 when they wanted to experiment on particles. This was a major breakthrough for sciense.
Many newspaper wrote about this event, and a specific newspaper wrote an article with a title counting down to the end of the world! This lead to unnecessary worrying about the machine making a black hole who could devour the earth. A girl in India killed her self to avoid this, so we have to think about how appropriate the information is.
A positive aspect with the information society is the endless knowledge. We have the opportunity to know more than any generation before us, and we have to juse this the right way. Too much knowledge isn't that good either.
We can confirm that the information society consist of a lot of information. We can find almost anything we want, and the development of devices is ongoing. New updated models are important to keep the consumers bying, and we are challenged by questions about environment and agelimits. Occupations, research and science have had a great leap in the information society.
What is actually an information society? If it is a society with a lot of information, what kind of information can you find, and where does this information come from? I interpret the concept as a society where information is easy to get. We can understand this if we look at some related notions.
First, what kind of information can we find? Almost anything! The thing that holds us back is human curiousity. How do we find this information? We can search on the internet or call someone with mobilephones. It has never been this easy to know this much. But can we remember everything we learn? With all this information, we need something to help us remember. And there are a lot of things to choose from: computers, mobilephones, iphone, macbook and ipad. All these devices are designed and produced to make our weekdays easier.
Think about how much money that are in turnover? With an even stream of new models, new updates and new devices, the digit must be high. The firms produce, and we pay for the new models. After thinking about this, I have one thought. What happens to old models? Shall we accept this development or shall we think about the environment? Envirofone is one example of a firm who wants to save the planet.
Where do the agelimit of these technological devices go? Is it ok to let an 8 years old child use a mobilephone? 88% of all ten-years old in Norway got their own mobilephone. The number one reason for letting their children have a mobilephone is because they can contact them with it. You can say they need to have information about where your child is, and what it's doing.
Many occupations are affected by the information society. If some of the occupations use new technology, others have to follow. Because when someone developes a new device, the old ones are often useless. One example of this was when a magazine started to use computers to write articles. And journalists started to use better cameras. Other firms who produced printers and related devices had to keep up with the technological development. And that is one of the attributes with the information society. Everything happens so fast. Even the politicians can't keep up.
Science and research are some of the things that has had a big development. Everything from diseases, the human body, the universe and nature has been researched. CERN started it's particle accelator in 2008 when they wanted to experiment on particles. This was a major breakthrough for sciense.
Many newspaper wrote about this event, and a specific newspaper wrote an article with a title counting down to the end of the world! This lead to unnecessary worrying about the machine making a black hole who could devour the earth. A girl in India killed her self to avoid this, so we have to think about how appropriate the information is.
A positive aspect with the information society is the endless knowledge. We have the opportunity to know more than any generation before us, and we have to juse this the right way. Too much knowledge isn't that good either.
We can confirm that the information society consist of a lot of information. We can find almost anything we want, and the development of devices is ongoing. New updated models are important to keep the consumers bying, and we are challenged by questions about environment and agelimits. Occupations, research and science have had a great leap in the information society.
søndag 14. februar 2010
Framtidas studentliv
Korleis kan framtida bli for dagens unge? Dagbladet.no kom med ein artikkel om dette 25. jan 2010. Her står det blant anna at mobilen er eit verktøy som skal avlaste hjernen slik at ein slepp å huske, ein kan bruke internett på eksamenar og ein kan sitje heime og studere via nett.
Også går straumen.
Kva skal ein gjere då? Kva er vitsen med at unge skal slå opp det dei lurar på, viss dei ikkje kan husker det dei nettopp lærte? Eg såg ein episode av Etter katastrofen på NRK1. Etter at eit virus har utrydda nesten heile verda må dei gjenverande finne ein måte å overleve på. Der stod dei igjen med alt dei eigde, utan straum, vatn, mat eller kunnskap om korleis dei skulle gjere noko. Hovudpersonen fekk eit råd om at ho burde begynne å lese bøker.
Bøker er det hjelpemiddelet vi har brukt i hundrevis av år for å lære ny kunnskap. Før der igjen lærte dei ting ved å lytte, memorere og gjenfortelle. Vi kan altså seie at opp gjennom tida har vi lagt mindre vekt på å huske ting. Og no skal altså elevane ha tilgang til nett og mobiltelefon heile tida.
Det finst jo også positive sider ved ein slik internettilgang. Tenk på all den kunnskapen ein får tak i. Ein kan ha forelesinger med nokre av verdas største foredragsholdere. Kunnskapen er uendeleg.
Men er det så bra å kunne sitje heime i Noreg og ta fag i USA? Treng ikkje framtidas studenter sosialt samhald? Ikkje alle lærer like godt av å lese/høyre fagstoff. Ein treng nokon å diskutere eller samhandle med.
Utviklinga av teknologien har gått fort dei siste 50 åra. Internett har gitt oss all kunnskap vi kan drøyme om, men vi må passe på å ikkje bli for avhengig av å heile tida søke opp det lurer på. Noko må vi klare å huske.
Då er det berre å ta imot framtidas nye digitale verktøy og håpe på at straumen ikkje går.
Også går straumen.
Kva skal ein gjere då? Kva er vitsen med at unge skal slå opp det dei lurar på, viss dei ikkje kan husker det dei nettopp lærte? Eg såg ein episode av Etter katastrofen på NRK1. Etter at eit virus har utrydda nesten heile verda må dei gjenverande finne ein måte å overleve på. Der stod dei igjen med alt dei eigde, utan straum, vatn, mat eller kunnskap om korleis dei skulle gjere noko. Hovudpersonen fekk eit råd om at ho burde begynne å lese bøker.
Bøker er det hjelpemiddelet vi har brukt i hundrevis av år for å lære ny kunnskap. Før der igjen lærte dei ting ved å lytte, memorere og gjenfortelle. Vi kan altså seie at opp gjennom tida har vi lagt mindre vekt på å huske ting. Og no skal altså elevane ha tilgang til nett og mobiltelefon heile tida.
Det finst jo også positive sider ved ein slik internettilgang. Tenk på all den kunnskapen ein får tak i. Ein kan ha forelesinger med nokre av verdas største foredragsholdere. Kunnskapen er uendeleg.
Men er det så bra å kunne sitje heime i Noreg og ta fag i USA? Treng ikkje framtidas studenter sosialt samhald? Ikkje alle lærer like godt av å lese/høyre fagstoff. Ein treng nokon å diskutere eller samhandle med.
Utviklinga av teknologien har gått fort dei siste 50 åra. Internett har gitt oss all kunnskap vi kan drøyme om, men vi må passe på å ikkje bli for avhengig av å heile tida søke opp det lurer på. Noko må vi klare å huske.
Då er det berre å ta imot framtidas nye digitale verktøy og håpe på at straumen ikkje går.
lørdag 13. februar 2010
About the blog
This blog is a task in the course ICT in society and work life. I have called it youth of today because I want to write about children and teenagers in todays society. The technological development is neverending, and how is this affecting them.
Four of the posts will be around the thematic areas:
information society, the information society culture, educational implications about ICT and ethics in ICT. Other posts are just thougths about articles found on the internet. I will try to write all of the posts in english.
Four of the posts will be around the thematic areas:
information society, the information society culture, educational implications about ICT and ethics in ICT. Other posts are just thougths about articles found on the internet. I will try to write all of the posts in english.
Abonner på:
Innlegg (Atom)